Aktivt fellesskap uten aldersgrense

Neste
Stående kvinne.

Noen går med sixpence, andre med caps. Kystmuseet i Øygarden er blitt en arena for eldre med demens og ungdom med utfordringer. Fellesskapet rommer læring, livserfaring - og kan minske følelsen av utenforskap.

Neste
Stående kvinne.

Jeg har falt litt ut av skolen

Mathilde (15)

Neste
Stående kvinne.

Vestlandsregnet pisker ned over Kystmuseet ute i havgapet i Øygarden, en liten time fra Bergen. I den nye museumsbygningen lyser det varmt fra vinduene, i sjøhusene ved vannkanten summer det av aktivitet.

Det er tirsdag og fast møtedag for deltakergruppen, som til forveksling likner en sammenkomst av besteforeldre og barnebarn. Aktivitetstilbudet er et av mange Leve hele livet-tiltak i Øygarden kommune.

Neste
Bybilde med mennesker.

Fast holdepunkt

Opp en trapp og videre inn i et av de gamle sjøhusene lukter det av ferskt treverk. To menn er i sving ved høvelbenken.

Neste

Jeg trenger noe å holde på med, jeg er ikke typen som kan sitte på et senter og drikke kaffe i timevis.

Deltaker på leve hele livet-tiltak

Neste
Hender med hammer og verktøy i.

– Vi lager øsekar, forklarer en av mennene.

De tradisjonelle øsekarene i furu skal etter hvert selges i museumsbutikken, men det har ingen hast å bli ferdig. Det tar den tiden det tar.

– Det jeg ikke får gjort i dag, ligger til neste gang, og gangen etter det igjen, sier mannen og smiler fornøyd.

Deltakeren, som er i slutten av 60-åra, gleder seg til tirsdagene på Kystmuseet. Det er et par år siden han fikk demensdiagnosen, og han synes det er fint å ha noe å gå til, et fast holdepunkt i uka.

Og for ham passet det perfekt. Han bor fremdeles hjemme, sammen med kona, og har vært vant til en travel hverdag med full jobb og aktiv fritid.

– Jeg trenger noe å holde på med, jeg er ikke typen som kan sitte på et senter og drikke kaffe i timevis. Jeg har alltid elsket å drive med ting, enten det har vært motorsykler eller fisking. Derfor er det så fint å være her, hvor vi får gjøre mye forskjellig. Kona mi er også glad for at jeg er med på dette, forteller han.

På tirsdagene blir han hentet av bussen som kjører ut til Kystmuseet. Her møter han andre mennesker, både eldre med demens, som han selv, og yngre. De driver med ulike aktiviteter, og spiser lunsj sammen før de blir kjørt tilbake igjen på ettermiddagen.

– Jeg hopper av bussen litt tidligere og går de siste kilometerne hjem. Ekspertene sier det er viktig å komme seg ut og være i aktivitet - og jeg tar imot alle råd!

Han skjønte selv at noe var galt før han fikk diagnosen. Det var noe som ikke stemte. Han glemte ting. Tid og tall ble vanskelig. Klokka ble umulig å skjønne. Penger ble bare surr.

– Det er blitt vanskeligere å finne ordene. Når jeg skal si noe, har jeg glemt hva det var. Veldig  irriterende. Men det er sånne ting jeg må lære meg å håndtere. Og jeg får god hjelp av kona og sønnene mine. De passer på, så jeg har det egentlig bra.

På Kystmuseet er han blitt kjent med andre som har samme interesser som han selv, og etter en aktiv og sosial dag her er han aldri sliten.

– Nei, da gleder jeg meg bare til neste tirsdag.

Neste
Arbeidsredskaper på arbeidsbord.

Det var demenskoordinatoren i kommunen, Hege Tveit, som spurte om han ville være med på prosjektet.

Neste
Smilende kvinne.

Alternativ til skole

I et moderne bygg ved siden av sjøhuset er en av de unge deltakerne på plass. Mathilde er 15 år og skulle egentlig sittet ved pulten i et klasserom på ungdomsskolen. Men denne formiddagen har hun lært om tau og knuter. Gjennom ungdomstiltaket Pitstop Sotra får hun et alternativt tilbud til skolen tre dager i uka.

– Jeg har falt litt ut av skolen, forteller hun.

– Jeg hadde det vanskelig og stengte meg inne på rommet mitt i nesten ett år. Her lærer jeg å være rundt folk igjen. Jeg får motivasjon og andre ting å tenke på enn bare skole.

Hver fredag er hun også sammen med demenspasienter. Da deltar hun i et opplegg kalt «Spisevenn» på Sundheimen, et senter med omsorgsboliger for folk som er kommet lenger i sykdomsforløpet. Ungdommene lager mat og spiser sammen med pasientene.

Hun synes det er fint å møte folk med demens, men understreker at det krever tilvenning.

– Du må være kreativ når du skal forklare ting, du må finne nye måter å formulere deg på - og du må virkelig være tålmodig.

Hun smiler og legger til:

– Det er god kommunikasjons-trening.

Etter et halvt år i prosjektet vurderer 10. klassingen å søke Helse- og oppvekstfag på videregående.

– Jeg trives egentlig med å være rundt mennesker, jeg må bare bli vant til det igjen.

Neste
Kvinne foran båter.

Tradisjonelle dagsentre ligger ofte i tilknytning til sykehjem, og for mange utgjør det en høy terskel i seg selv

Hege Tveit, demenskoordinator

Neste
Smilende kvinne.

Lavterskeltilbud

Demenskoordinator Hege Tveit har til daglig kontor på Straume, ved det lokalmedisinske senteret. Ofte farter hun rundt på besøk til folk som ennå kan bo hjemme, men som trenger oppfølging og tilrettelegging. Det er hun som rekrutterer folk til de forskjellige aktivitetstilbudene.

– Mange kommuner har et opplegg kalt «Inn på tunet», et dagaktivitetstilbud på gårdsbruk for blant andre personer med demens. Men vi holder til ved kysten, og mange av innbyggerne våre har et forhold til sjøen, så det var naturlig å legge et tilbud til Kystmuseet, sier hun.

Prosjektet på Kystmuseet er et av flere lavterskeltilbud for hjemmeboende pasienter med demens.

– Lavterskeltilbud kan folk få før de får annen hjelp av kommunen. Noen har kanskje hjemmesykepleie til utlevering av medisiner, men ellers klarer de seg selv. Å leve hele livet handler jo om å bo lengst mulig hjemme, og da må vi gi folk tilbud om aktiviteter og sørge for at de ikke sitter ensomme, understreker hun.

Demenskoordinatoren mener det er nødvendig med forskjellige typer aktivitetstilbud. Poenget er ikke å bare plassere folk et sted, det skal være noe de trives med. Og demenspasienter er like forskjellige som alle andre.

– Tradisjonelle dagsentre ligger ofte i tilknytning til sykehjem, og for mange utgjør det en høy terskel i seg selv. Og selv om dagsentrene er for både kvinner og menn, synes mange menn - spesielt de yngre og mer oppegående - at det er kjedelig å møtes der. De vil heller gjøre noe aktivt, sier hun.

Responsen er god også fra deltakernes familier.

– Tilbudet er laget for demenssyke, men gagner også de pårørende. Ektefellene får avlastning, og de ser at aktivitetene virker positivt. Deltakerne opplever mestring - de kommer rett og slett hjem med en godfølelse.

Samarbeidet med ungdommene fra Pitstop gir tilbudet på Kystmuseet en ekstra dimensjon.

– Det er en vinn-vinn situasjon når deltakerne finner et fellesskap gjennom aktiviteter. Det letter på samhandlingen. De eldre mestrer noe, de yngre noe annet, og samtidig lærer de av hverandre, sier Hege Tveit.

Neste
Smilende kvinne.

De unge får treffe eldre med mye livserfaring, mennesker i en helt annen livsfase. Og likevel er de alle på sett og vis i samme situasjon: Både blant eldre og unge er ensomhet og utenforskap et stort problem.

Bjarte Aarland, fagleder Pitstop Sotra

Neste
Smilende mann.
Smilende mann.

Med på Kystmuseet denne dagen er også Bjarte Aarland, fagleder i Pitstop Sotra og en av ildsjelene bak generasjonsprosjektene.

– Jeg er utdannet sykepleier, med yrkesbakgrunn fra eldreomsorgen, og jeg hadde lest om hvordan møter på kryss og tvers av generasjoner skaper positive ringvirkninger i andre land. I Norge var det nærmest science fiction, men jeg tenkte at det måtte være mulig her også, sier han.

Pitstop Sotra jobber for å hjelpe unge opp til 25 år som opplever utfordringer i forhold til utenforskap, skole og arbeid. Målet er å ruste de unge for livet gjennom tidlig innsats, tilrettelagte tiltak og arbeidstrening. Generasjonsprosjektene ble startet med midler fra Helsedirektoratet, og nå samarbeider Pitstop Sotra og Øygarden kommune om å skape flere møteplasser for unge og eldre.

Utbyttet er stort for begge generasjoner.

– Demenspasienter får brukt gode minner og følelser fra fortiden og bygger nye erfaringer på dem i nåtiden. Det skaper positivitet og styrker selvfølelsen, sier Bjarte Aarland.

– De unge får treffe eldre med mye livserfaring, mennesker i en helt annen livsfase. Og likevel er de alle på sett og vis i samme situasjon: Både blant eldre og unge er ensomhet og utenforskap et stort problem. Men her møtes de på tvers av alder, språk og kultur, på en god og trygg måte. Vi legger til rette, de utveksler erfaringer og deler liv, og magi kan oppstå.

Neste
Bygning ved sjøen.
Neste
Mann i dress.

Det handler ikke bare om å leve hele livet - det skal også være litt leven!

Ordfører Tom Georg Indrevik

Neste
Mann i dress.

Må samarbeide

Ordfører i Øygarden, Tom Georg Indrevik (H), liker det han ser på Kystmuseet: Et prosjekt hvor offentlig og frivillig sektor samarbeider om løsninger som er skreddersydd for innbyggere og lokalmiljø.

– Aktivitetstilbud som dette er med på gjøre det enklere for eldre å bo hjemme lenger - samtidig som det er med på å gi mening og innhold til livet. For sårbare unge bidrar det til at de kommer seg ut og føler mestring, sier han og legger til:

– I tillegg handler det om å bygge stolthet rundt det å bidra med omsorg for andre mennesker. Selv om ungdommene har utfordringer, kan de erfare at de faktisk har mye å bidra med. Og vi trenger flere folk i omsorgsyrkene.

Ordføreren mener at samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor blir avgjørende for å løse utfordringene i kjølvannet av eldrebølgen.

– Vi klarer ikke å bevilge oss ut av det som kommer, vi er nødt til å organisere oss ut av det. Og da må vi få med oss alle, både privat og frivillig sektor, og ikke minst: Folk flest.

Leve hele livet handler om å aktivisere lokalsamfunnet. Og heldigvis er dugnadsånden veldig sterk i bygdene våre, sier han.

Øygarden har gjennom mange år vært en ung kommune med høy tilflytning og høye fødselstall. Folk fristes av lavere boligpriser her enn i Bergen, samtidig som korte avstander gjør det mulig å jobbe i storbyen. Men etter at Øygarden ble slått sammen med nabokommunene Fjell og Sund i 2020, begynner demografiutviklingen å likne den nasjonale.

– Vi vil fortsatt ha en ung befolkning i forhold til de fleste andre norske kommuner, men vi får en økende andel eldre også her. Den store utfordringer her - som ellers i landet - er at stadig flere får demens og trenger mer omsorg, sier ordføreren. 

Kommunen teller i dag nær 40.000 innbyggere, spredt over et relativt stort geografisk område.

Det var i Øygarden Erna Solberg og Bent Høie lanserte Leve hele livet-reformen. Og det var neppe tilfeldig. Kommunen var tidlig ute med tankegangen som ligger til grunn for reformen: Eldre må bli boende lenger hjemme i årene som kommer.

– Vi har allerede færre sykehjemsplasser i forhold til folketallet enn mange andre kommuner, og det er helt bevisst. Vi legger til rette og setter folk i stand til å bo lenger hjemme. Og det er her vi trenger frivilligheten til å stille opp med alt «ekstra» som gjør at folk har det bra i livene sine, sier Tom Georg Indrevik.

Han smiler og legger til:

– For som jeg pleier å si: Det handler ikke bare om å leve hele livet - det skal også være litt leven!

Neste
Mann i dress.

Gjennomfører reformen

I Rådhuset på Straume sitter Monica Pedersen, prosjektleder for Leve hele livet i Øygarden. Hun har en lang liste over de forskjellige tiltakene - hele 43 stykker - som til sammen utgjør kommunens satsing.

– Kommunen er langt fremme når det gjelder gjennomføring av reformen, sier hun.

– Innsatsen er godt politisk fundert med en temaplan som ble enstemmig vedtatt i kommunestyret.

Flere av tiltakene var i gang allerede før reformen, men er nå samlet inn under temaplanen. Blant de viktigste grepene i Øygarden er:

Aksjonssenter hvor eldre kan ringe kommunen, uansett hva de trenger råd og hjelp til. Hjemmebesøk til eldre med konkrete råd om tilpasning av boligen slik at det blir mulig å bo hjemme lenger. Servicebuss. Aktivisering og trim, blant annet gjennom tiltaket Aktiv pluss, med trening, foredrag og turer. Sosiale tilbud som Treff pluss, på kjøpesentrene.

Monica Pedersen understreker at mange av tilbudene er igangsatt med små oppstartsmidler fra kommunen, deretter er de blitt selvgående, drevet av frivillige organisasjoner og de eldre selv.

– Vi kan ikke kan løse alle oppgaver i fremtiden slik vi har gjort før. Det vil vi ikke ha kapasitet eller ressurser til, sier hun.

– Helse- og velferdstjenestene står foran store og mer komplekse oppgaver. Det må i større grad utvikles tjenester som støtter opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. For å utløse ressurser på tvers av og utenfor kommuneorganisasjonen, må man se med nye øyne på hva en tjeneste skal være, og hvem som skal være med på å skape denne.

Neste
Bygning.

For Øygarden blir boligutbygging tilpasset eldrebølgen det neste store fokusområdet. Kommunen kan ikke ta det løftet alene, og må blant annet samarbeide med private aktører om å utvikle boliger hvor folk kan bli eldre.

– Kommunen skal sommeren 2023 vedta en ny boligsosial temaplan, og den blir et viktig redskap for å løse boligspørsmålene, sier Monica Pedersen. Planen vil omfatte alle innbyggere, både unge og eldre som bor i kommunen.

Foto og video: Fredrik Naumann/Felix Features

Foto av Monica Pedersen: Privat

Neste
Kvinne utendørs.