Opp en trapp og videre inn i et av de gamle sjøhusene lukter det av ferskt treverk. To menn er i sving ved høvelbenken.

I et moderne bygg ved siden av sjøhuset er en av de unge deltakerne på plass. Mathilde er 15 år og skulle egentlig sittet ved pulten i et klasserom på ungdomsskolen. Men denne formiddagen har hun lært om tau og knuter. Gjennom ungdomstiltaket Pitstop Sotra får hun et alternativt tilbud til skolen tre dager i uka.

– Jeg har falt litt ut av skolen, forteller hun.

– Jeg hadde det vanskelig og stengte meg inne på rommet mitt i nesten ett år. Her lærer jeg å være rundt folk igjen. Jeg får motivasjon og andre ting å tenke på enn bare skole.

Hver fredag er hun også sammen med demenspasienter. Da deltar hun i et opplegg kalt «Spisevenn» på Sundheimen, et senter med omsorgsboliger for folk som er kommet lenger i sykdomsforløpet. Ungdommene lager mat og spiser sammen med pasientene.

Hun synes det er fint å møte folk med demens, men understreker at det krever tilvenning.

– Du må være kreativ når du skal forklare ting, du må finne nye måter å formulere deg på - og du må virkelig være tålmodig.

Hun smiler og legger til:

– Det er god kommunikasjons-trening.

Etter et halvt år i prosjektet vurderer 10. klassingen å søke Helse- og oppvekstfag på videregående.

– Jeg trives egentlig med å være rundt mennesker, jeg må bare bli vant til det igjen.

Ordfører i Øygarden, Tom Georg Indrevik (H), liker det han ser på Kystmuseet: Et prosjekt hvor offentlig og frivillig sektor samarbeider om løsninger som er skreddersydd for innbyggere og lokalmiljø.

– Aktivitetstilbud som dette er med på gjøre det enklere for eldre å bo hjemme lenger - samtidig som det er med på å gi mening og innhold til livet. For sårbare unge bidrar det til at de kommer seg ut og føler mestring, sier han og legger til:

– I tillegg handler det om å bygge stolthet rundt det å bidra med omsorg for andre mennesker. Selv om ungdommene har utfordringer, kan de erfare at de faktisk har mye å bidra med. Og vi trenger flere folk i omsorgsyrkene.

Ordføreren mener at samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor blir avgjørende for å løse utfordringene i kjølvannet av eldrebølgen.

– Vi klarer ikke å bevilge oss ut av det som kommer, vi er nødt til å organisere oss ut av det. Og da må vi få med oss alle, både privat og frivillig sektor, og ikke minst: Folk flest.

Leve hele livet handler om å aktivisere lokalsamfunnet. Og heldigvis er dugnadsånden veldig sterk i bygdene våre, sier han.

Øygarden har gjennom mange år vært en ung kommune med høy tilflytning og høye fødselstall. Folk fristes av lavere boligpriser her enn i Bergen, samtidig som korte avstander gjør det mulig å jobbe i storbyen. Men etter at Øygarden ble slått sammen med nabokommunene Fjell og Sund i 2020, begynner demografiutviklingen å likne den nasjonale.

– Vi vil fortsatt ha en ung befolkning i forhold til de fleste andre norske kommuner, men vi får en økende andel eldre også her. Den store utfordringer her - som ellers i landet - er at stadig flere får demens og trenger mer omsorg, sier ordføreren. 

Kommunen teller i dag nær 40.000 innbyggere, spredt over et relativt stort geografisk område.

Det var i Øygarden Erna Solberg og Bent Høie lanserte Leve hele livet-reformen. Og det var neppe tilfeldig. Kommunen var tidlig ute med tankegangen som ligger til grunn for reformen: Eldre må bli boende lenger hjemme i årene som kommer.

– Vi har allerede færre sykehjemsplasser i forhold til folketallet enn mange andre kommuner, og det er helt bevisst. Vi legger til rette og setter folk i stand til å bo lenger hjemme. Og det er her vi trenger frivilligheten til å stille opp med alt «ekstra» som gjør at folk har det bra i livene sine, sier Tom Georg Indrevik.

Han smiler og legger til:

– For som jeg pleier å si: Det handler ikke bare om å leve hele livet - det skal også være litt leven!

I Rådhuset på Straume sitter Monica Pedersen, prosjektleder for Leve hele livet i Øygarden. Hun har en lang liste over de forskjellige tiltakene - hele 43 stykker - som til sammen utgjør kommunens satsing.

– Kommunen er langt fremme når det gjelder gjennomføring av reformen, sier hun.

– Innsatsen er godt politisk fundert med en temaplan som ble enstemmig vedtatt i kommunestyret.

Flere av tiltakene var i gang allerede før reformen, men er nå samlet inn under temaplanen. Blant de viktigste grepene i Øygarden er:

Aksjonssenter hvor eldre kan ringe kommunen, uansett hva de trenger råd og hjelp til. Hjemmebesøk til eldre med konkrete råd om tilpasning av boligen slik at det blir mulig å bo hjemme lenger. Servicebuss. Aktivisering og trim, blant annet gjennom tiltaket Aktiv pluss, med trening, foredrag og turer. Sosiale tilbud som Treff pluss, på kjøpesentrene.

Monica Pedersen understreker at mange av tilbudene er igangsatt med små oppstartsmidler fra kommunen, deretter er de blitt selvgående, drevet av frivillige organisasjoner og de eldre selv.

– Vi kan ikke kan løse alle oppgaver i fremtiden slik vi har gjort før. Det vil vi ikke ha kapasitet eller ressurser til, sier hun.

– Helse- og velferdstjenestene står foran store og mer komplekse oppgaver. Det må i større grad utvikles tjenester som støtter opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. For å utløse ressurser på tvers av og utenfor kommuneorganisasjonen, må man se med nye øyne på hva en tjeneste skal være, og hvem som skal være med på å skape denne.