I tillegg til å være hele Norges ordfører, har styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, flere topp-verv i Europa. Resultatet er kronisk kommunal hjertebank og mange reisedøgn i inn- og utland.

Fra dronning av Telemark til hele Europa

I rollen som styreleder i KS er hun også historisk: For første gang fikk Høyre lederen av KS, og det er første gang en kvinne sitter i lederstolen. Å være toppleder er blitt en livsstil.

-Jeg er stolt av den jobben jeg gjør for kommunene her hjemme og ute i Europa. Jeg tror den betyr noe og at jeg kan være med å gjøre en forskjell, sier Gunn Marit Helgesen.

Det er ingen 9-16 jobb hun takket ja til for tredje gang i november i fjor. Hun visste godt hva hun gikk til etter åtte år som styreleder tidligere. Før pandemien hadde hun nærmere 100 reisedøgn i året. I år er det noe mindre, men et titalls kommuner er også besøkt i år.

Nå ligger en fullpakket arbeidsuke i maktens høyborg, Europas politiske bankende hjerte, i Strasbourg i Frankrike foran henne.

På strak arm - igjen

Hun er nestleder i Executive Bureau (hovedstyre) i den europeiske paraplyorganisasjonen Council of European Municipalities and Regions (CEMR), medlem av Executive Bureau og World Council i den verdensomspennende kommuneorganisasjonen United Cities and Local Governments (UCLG), leder av Norges delegasjon til Europarådets Kommunalkongress, visepresident i Byrået (styret) og medlem av Monitoring Committee.

You name it. De fleste av oss hadde blitt svett av mye mindre. For Gunn Marit Helgesen er dette hverdagen, uke etter uke, måned etter måned. Og nå – år etter år.

Mange kjenner henne igjen nå – både hjemme og ute. Hun har tross alt styrt skuta i Kommune-Norge fra 2012 til 2020. Og for ett år siden overtok hun på ny roret etter Bjørn Arild Gram som trådde inn i regjeringen. Det hadde hun ikke planlagt. Hun hadde trappet ned i rollen som første nestleder, men da forespørselen kom tok hun den på strak arm, uten betenkningstid, også denne gang.

Planene om å gi seg, er ikke rett rundt hjørnet. Forgjengeren satt jo tross alt i 20 år.

Klar for Europa-innsats

På høsten tur til Kommunalkongressen i Europa kommer hun direkte fra møte i Veneziakommisjonen, der hun er oppnevnt representant fra Kommunalkongressen. Kommisjonens viktigste oppgave er å bistå med å utarbeide grunnlover og grunnlovstillegg, valglover og lover som sikrer minoritetsrettigheter.  Via fly og tog har hun tatt seg alene til Strasbourg.

I veska ligger passet som hun alltid har med seg sammen med papirer som skal leses. Og på hotellet i Strasbourg venter heldigvis den norske delegasjonen som skal hjelpe og støtte styrelederen i arbeidet. Møtene foregår både på dagtid og kveldstid når representanter for Europas kommuner møtes til felles innsats for Europas framtid. Denne uka står det fint lite annet enn jobb på programmet.

Det hun ikke vet ennå, er at det blir en følelsesmessig tøff uke. Krigen i Ukraina preger mange av møtene i kongressen, det skal bli flere møter med representanter fra kommuner i Ukraina som Gunn Marit har møtt tidligere, og kvinner og barn av krigsfanger i Ukraina skal holde appeller om å hjelpe dem i deres konstante kamp. Det skal bli tårer og gode møter.

Ja, ikke nei

Det er lett å forstå at styrelederen i KS er et ekte ja-menneske. I tillegg er det noen som ymter frampå om at døgnet til Gunn Marit har flere timer enn andres. For noe må det i alle fall være. Arbeidsukene går over i hverandre. Hvor mange timer i døgnet hun egentlig er på jobb, tenker på jobb eller forbereder seg til møter og konferanser, har hun aldri tenkt på. Antakeligvis de fleste av døgnets våkne timer. Hvis hun har noen helger fri i løpet av året, synes hun det er nok. Disse mange ja-ene gir henne lite fritid. Feriehuset i Italia står for det meste ubebodd. 

-Jeg føler meg veldig heldig. Jobben er hobbyen min. Jeg får være med på å påvirke verden. Det går ikke an å klage på at jeg jobber mye da. Jeg har valgt bort mye i privatlivet og kommer nok til å bli ensom i alderdommen, ler hun. 

-Du har i mange år, i tillegg til å være styreleder i KS, hatt internasjonale verv og verv i egen fylkeskommune. Hvordan får du dette til å gå rundt?

-Jeg jobber hele tiden, kveld og helg. Det er en livsstil som jeg heldigvis er veldig glad i, ellers hadde det ikke gått. Dette livet er ikke for alle. Det er jo et kompliment å bli spurt om å delta på så mye som jeg gjør. Jeg liker aldri å måtte si nei til noe, men noen ganger kræsjer det jo og vi må prioritere tiden min. Heldigvis har jeg gode og dyktige folk rundt meg som hjelper meg her. Men, dette er jo hele livet mitt.

Nesten hver uke er hun på farten til Strasbourg, Brussel, Paris, Kypros eller Sør-Korea. For ikke å glemme Lillestrøm, Kirkenes, Arendal og Bodø. I løpet av 2022 har hun besøkt flere titalls norske byer og tettsteder. Den fullstendige oversikten over hvor mye hun jobber, har hun kun selv. Det meste holder hun styr på i sin egen almanakk som hun alltid har tilgjengelig i veska. 

«Alle» kjenner Gunn Marit

En uke i Strasbourg går fort. Det gjelder å komme i gang. Hun klemmer, snakker og vinker seg gjennom korridorene til kongressen i dager i strekk mellom møtene. At hun er en stor stjerne i Europa, er det ingen tvil om. 

Åpen stil koster

Det er storstilt sikkerhet for å komme inn i Europarådet med vaktposter, scanning av vesker og pass. Det er hun vant til. Ved flere anledninger har det stormet rundt KS og Gunn Marit. Men hun har valgt en åpen stil, også i den digitale verden. På nettet ligger både epost og telefonnummer tilgjengelig.  – Det har sin pris i form av mindre trivelige SMS-er og eposter, innrømmer hun.  

-Trusler?

- Ja, dessverre, ved flere anledninger, og fra mennesker i yrkesgrupper som burde vite bedre. Jeg synes fremdeles det er merkelig at lærere angriper meg personlig. Det er jo de samme menneskene som er lærere for barna våre, som skal lære dem nettvett, medmenneskelighet og respekt for andres meninger.

Tar flokken videre

Gunn Marit er kjent for å se alle. Hun kan prate med alle og gjør liten forskjell på folk avhengig av hvor de kommer fra. Kanskje er det hennes egen barndom som har gjort henne så ydmyk i lederrollen?

Gunn Marit vokste opp som nest eldst av fem søsken i en arbeiderfamilie i industribyen Porsgrunn på 1950- og 60-tallet. Familien hadde ikke spesielt god råd, og det var utfordringer hjemme. Barndommens landskap er fjernt fra sjefskontor i hovedstaden med utsikt mot Slottet og Victoria terrasse. Gunn Marit startet karrieren som kjemiingeniør i Saga Petroleum, senere fortsatte hun i Statoil og Hydro. Der gjaldt faste tidsfrister. Jobben ble gjort ferdig og man gikk videre. I politikken er omkamper noe av det verste hun vet.

- Jeg er utålmodig. Jeg har måttet lære meg at ting dessverre tar tid. At å gå tre skritt fram ofte forutsetter at man går to tilbake. Men det trengs en som tar flokken videre, og det er den rollen jeg trives best med.

Etter at samboeren Tor Kåsa døde for noen år tilbake og sønnen Jon flyttet hjemmefra, er det ikke blitt like mange helgeturer hjem til Telemark. Tor var nestor i Telemark Høyre, forhandlingsleder for KS på 1980-tallet, og en god rådgiver for Gunn Marit da hun ble styreleder i KS.

Ingen vet hva dagen bringer

Første dagen i Strasbourg er det byråmøter og møter i partigrupperingene. Valg av ny generalsekretær står for tur og kandidatene vil presentere seg. Med seg i følget fra Norge er de to delegasjonssekretærene Bjørn Rongevær og Knut Hjorth-Johansen, delegat Gry Anette Rekanes Amundsen og ungdomsdelegaten Ingebjørg Flyum Bjørlo.

Dagene er lange. De starter ofte før klokka 9 og møtene varer ikke sjelden til klokka 20 om kvelden. Det er ikke mulig å forutse hva dagen vil bringe. For eksempel vet ikke Gunn Marit ennå at hun denne dagen skal bli spurt om å holde et innlegg i debatten om fremtiden for Europarådet etter at Russland ble utestengt på kort varsel.

Når første møtedag i kongressen i Strasbourg er over, er alt gjort klart til kveldens arrangement i et leid hus fra Strasbourg kommune. Hit kommer nærmere 60 inviterte mennesker fra de nordiske og baltiske landene for inspirasjon og mingling. Gunn Marit ønsker velkommen til første fysiske samling etter pandemien. En gammel tradisjon er tilbake, og denne gang er det Norges tur til å være vertskap. Både den islandske og den norske ambassadøren til Europarådet innleder denne kvelden.

Drømmer internasjonale tanker

I Europa er Gunn Marit nå visepresident etter to perioder som president for Regionkammeret i Europarådets Kommunalkongress. Mens kongressen møtes to uker i året, er det 4-5 byråmøter.  

Hun er også co-president i "europeiske KS", Council of European Municipalities and Regions (CEMR) som representerer 60 kommuneorganisasjoner i 40 land og til sammen mer enn 100.000 kommuner og regioner.  I Kommunalkongressen er Gunn Marit rapportør på mange krevende land som Moldova, Ukraina og Armenia og har vært på valgobservasjoner i Nederland Marokko, Albania og Danmark.

- Jeg har ofte blikket og tankene rettet mot utlandet. Men de internasjonale organisasjonene jeg har verv i jobber med mange av de samme temaene som KS – for eksempel klima, likestilling, menneskerettigheter og demokratiutvikling. Derfor lar denne arbeidsmengden seg gjennomføre. Men det er egentlig to 100 prosent jobber jeg kombinerer.

-Hvordan er disse sakene direkte viktige for KS og kommunesektoren?

-Det er avgjørende at vi har demokrati og at vi har demokratiutvikling i alle land i Europa. Menneskerettigheter og rettsstatens prinsipper er helt elementære for at mennesker skal kunne lever gode og frie liv. Vi ser at disse blir utfordret, og da er det viktig å diskutere utviklingen med andre folkevalgte. Radikalisering og hat-ytringer er to temaer som er aktuelle i Norge som skal debatteres denne uka. Det er viktig at vi er til stede og deltar aktivt. Norge har jo også ratifisert det europeiske charteret som handler om menneskerettigheter og lokalt selvstyre og vi blir monitorert hvert femte år for å se om vi lever opp til det. Noen land i Europa begynner nå å dra mer og mer makt tilbake til sentralmakten som for eksempel Ungarn og Polen og det gjør samarbeid over landegrenser mer og mer aktuelt. At det finnes noen som overvåker at vi overholder menneskerettigheter og rettsstatens prinsipper er viktig.

Norge har også glede av å bli passet på av andre:

-Sist Norge ble monitorert ble det påpekt at vi ikke hadde grunnlovsfestet lov om selvstyre, vi hadde ingen tvisteordning med staten og fylkesmannen var for sterk til å overvåke hva kommunene gjør på politisk side. Mye av dette ble rettet opp i 2016 av Stortinget.

-Det hender du blir kritisert for å være for mye i Europa. Hvorfor er det nødvendig at KS er til stede på internasjonale møter?

- Det arbeidet jeg gjør i Europarådet betyr noe hjemme. Det handler om europeisk solidaritet. Det føler ukrainske kvinner sterkt på når de kjører 2500 kilometer i tre døgn for å avgi sin rapport fra det krigsherjede landet. Ingen er uberørt av deres bønn om at Europa ikke må glemme dem. Slike møter er forebyggede for demokratiutvikling i andre land. Vi ser jo trekk i f. eks Ungarn hvor en leder tar mer og mer makt tilbake og har nærmest nullet ut det lokale selvstyret. En farlig demokratisk utvikling. Her passer vi på hverandre og at utviklingen går i riktig retning. Videre får størsteparten av alle nye lover og regler i EU betydning for norske kommuner, fylkeskommuner og for demokratiets vilkår. Hvis Norge skal være en del av fellesskapet, må vi være til stede og lytte, lære og bidra.

-Hva motiverer deg?

-Noe av det mest meningsfulle jeg kan gjøre er å kjempe for demokrati, menneskerettigheter og rettsstatens prinsipper. Jeg tror vi i Norge tar altfor lett på demokratiet. Det er skjørt. Det må vi kjempe for hver eneste dag. Og så er jeg så heldig at jeg møter så mange flotte mennesker som jobber for det samme som meg, og det gir mye energi.

-Hvilke egenskaper må man ha i en slik jobb?

-Det første jeg tenker på er utholdenhet. Det er en livsstil som gjør at man må jobbe seint og tidlig, media ønsker å prate med deg, og så må du ha en evne til å tilegne deg kunnskap raskt. Jeg er blitt god til å ta ting på sparket og så er det en fordel å være utadvendt og glad i mennesker fordi du må jobbe sammen med andre for å nå målene.

-Når føler du at jobben blir utfordrende?

-Det er jo når jeg ser på mengden av dokumenter, det er tonnevis jeg skal lese igjennom. Og så er det krevende å være skodd for enhver anledning. Om det er å møte statsministeren i kontaktutvalget, andre ministre, holde takk-formaten-tale på kvelden og så lede et møte mellom der – og gjerne alt skal skje på samme dag. Å forstå essensen av dokumenter raskt, er en god og nødvendig egenskap.

Vel hjemme igjen i Kommunenes Hus snakker Gunn Marit om utfordringene med å snakke med en samlet stemme for hele Kommune-Norge. Mange av de nye tankene har hun tatt med seg hjem i bagasjen fra Europa.

- Det er min jobb å få det til. På laget har jeg heldigvis et meget kompetent styre som består av politikere fra alle partier. Vår hovedoppgave er å legge forholdene til rette for alle kommuner og ofte kjempe deres sak mot staten, sier hun og kikker utover landets aller største kommune fra hjørnekontoret i Vika.

- Dette tempoet du holder. Hvor lenge kan det holde?

 - Jeg har aldri hatt noen plan. Jeg lever her og nå. Jeg står på og håper jeg kan bety en forskjell i alle mine verv.

- Hva er det som gjør det verdt det?

-Det at sønnen min og eventuelle barnebarn kan vokse opp i et flott, fungerende, fritt demokrati videre. Det gjør det verdt innsatsen min.