Anna Victoria Moe (18) er født og oppvokst i Kvæfjord. Nå bor hun på hybel for å gå på videregående skole i Harstad. Vil hun flytte hjem den dagen hun er ferdig med studiene?

Jakter de unge for å sikre de eldre

De neste tyve årene blir Kvæfjords befolkning stadig eldre. Det trengs ny, ung arbeidskraft.

Mona Rinaldo er kommunens helse- og omsorgssjef. Hun lurer på hva Anna tror kan trekke flere unge mennesker til Kvæfjord i framtida.

– Jeg vil ha konkrete ideer og erfaringer, sier hun.

Kvæfjord, eller Giehtavuona suohkan, ligger 20 minutters biltur sørvest for Harstad sentrum i Troms og Finnmark fylke. Det er et slående vakkert sted, preget av en lang, smal fjord som splitter kommunen i to. Kommunen består av mange småsteder som sliter med å tiltrekke seg nye innbyggere. Befolkningen her er eldre enn gjennomsnittet, og andelen mennesker med demens er høyere enn ellers i landet. Derfor jobber kommunen hardt for å rekruttere unge mennesker inn i helsesektoren og inn i bygda.

I kommunesenteret Borkenes ligger rådhus, butikker og en café. Her er også mange av omsorgsfunksjonene for både gamle og unge lokalisert. Og i en rosa sofa i rådhuslobbyen møter vi leder i ungdomsrådet, Anna Victoria Moe. Hun har levd nesten hele ungdomslivet sitt i Vik i Kvæfjord. De siste to og et halvt årene har hun gått på Heggen videregående skole i Harstad. Hun må bo på hybel fordi Vik mangler bussforbindelse. Snart skal hun bli student og begynne å vurdere hvor hun skal etablere seg.

Anna skal møte helse- og omsorgssjef i kommunen, Mona Rinaldo. De to skal snakke om hvordan Kvæfjord kan jobbe med befolkningsutviklingen. Det blir nemlig flere eldre i kommunen de neste tjue årene, og de trenger ny, ung arbeidskraft.

Demografiutfordringene er tema på KS' toppmøter 2023

Annas råd

1000-kroners spørsmålet er hva som skal til for å få unge kvæfjerdinger til å bli værende etter endte studier. Mona er med andre ord klar for å høre nøye etter når Anna snakker.

Og Anna, hun byr på både skryt og råd:

– Kvæfjord har tradisjonelt vært en eldrekommune, men nå har vi blant annet fått et ungdomstilbud på Frivillighetssentralen. Det er veldig positivt, sier videregåendeeleven.

Tilbudet heter Kjelleren og legger til rette for aktiviteter og samvær etter skolen. Det er en populær sosial møteplass, forteller Anna.

– Det er spesielt et bra tilskudd for de som ikke har hatt andre fritidsaktiviteter, mener hun.

Ungdomsrådet har mange hjertesaker og ønsker om tiltak fra helse- og omsorgsavdelingen. Å ruste opp det psykiske helsetilbudet i kommunen står høyt på lista. Ungdomsrådet opplever at det blir flere og flere psykisk syke blant unge i kommunen, og at det trengs et bedre lavterskeltilbud.

– Det trengs flere psykologer, og tilbudet må være mer synlig, mener Anna, som har sittet i ungdomsrådet siden 2019, og ble leder i 2022.

– Det trengs mer enn to psykologer, det er for vanskelig å få time. Og så er det veldig viktig at tilbudet er kjempe-kjempesynlig, at alle vet at det er der, mener Anna.

Mona forteller at de har hatt langtidsfravær som har svekket psykologtilbudet, men at de snart har full bemanning og vel så det.

– Nå styrker vi avdelingen med en halv stilling som nettopp skal være et lavterskeltilbud for ungdom, forteller helse- og omsorgssjefen.

– Det høres kjempebra ut, sier Anna

– Kan naturen være et trekkplaster for unge i etableringsfasen? spør vi Anna.

– Ja! Vis fram den fine naturen enda mer, foreslår hun.

– Og så må vi formidle at det er billig å bo her og kort vei til Harstad, supplerer Mona.

For Kvæfjord må altså få folk til å bo og jobbe her, og kommunen tar en rekke grep. Et av mange tiltak kommunen vet virker, er å tilby stipender til elever og studenter som tar helsefaglig utdannelse og som har deltids- og sommerjobb i helsesektoren i Kvæfjord.

At Kvæfjord har et relevant videregående skoletilbud i kommunesenteret Borkenes, er også essensielt. På Rå videregående skole, sentralt plassert i kommunesenteret, er det helsefaglinje og mat- og restaurantlinje. Det er gull verdt for rekrutteringen, understreker Mona.

Anna er helt enig. Videregåendetilbudet skaper tilhørighet på et viktig tidspunkt i livet for mange unge, mener hun.

– Når folk flytter allerede etter ungdomsskolen etablerer de seg på studiestedet på en måte som gjør det vanskeligere å vurdere å flytte tilbake, sier hun.

Mona forteller at kommunen gjør alt de kan for å skaffe gode og mange nok praksisplasser for videregåendeelever på helsefaglinja. En 30 prosent stilling er knyttet opp til lærlinger derfra. Kommunen har også en egen kompetansegruppe som jobber opp mot studenter fra universitetet. Det er viktig for å få til gode praksisforløp.

Kvæfjord er opptatt av å vise hva kommune kan tilby og ser at arbeidet de gjør når ut til nye arbeidstakere.

– Kvæfjord har dessuten rykte for å være et godt sted å arbeide, forteller Mona.

Helse- og omsorgssjefen slår fast at kommunen historisk sett har vært et inkluderende samfunn. Blant annet fordi Kvæfjord i mange tiår, før bosettingsreformen HVPU (Helsevernet for psykisk utviklingshemmede), var vertskommune for mennesker med psykisk funksjonsnedsettelse i Troms og Finnmark fylker.

– Ja, det kjenner jeg meg igjen i, sier Anna.

– Vi har et fint og trygt samfunn i Kvæfjord.

Trivelig på tvers av generasjonene

Noen som har bodd i dette fine og trygge samfunnet i mange tiår, er ekteparet Hessen. Begge er godt over 80 år, og planlegger for en fremtid i lokalmiljøet.

Det vakre huset oppi bakken i Gåraveien på Borkenes i Kvæfjord har vært Lillian (82) og Asbjørn (87) Hessen sitt hjem siden 1967.

Les om Leve hele livet-satsingen

- Jeg gikk rundt her og så på den bratte, smale trappa ned til inngangsdøra. Badet som er for lite hvis en av oss skulle havne i rullestol.

Lillian Hessen (82)

Nå er de redd trappa fra andre til første etasje snart blir for bratt. Ekteparet ønsker seg en tilpasset bolig i Kvæfjord.

Asbjørn og Lillian Hessen har bodd på Borkenes i Kvæfjord siden 1950-tallet. Her giftet de seg og her fikk de to barn. Her jobbet de og her fikk de husbanklån for å bygge eneboligen de fortsatt bor i.

Det er den vakre, nette 60-tallsboligen vi har kommet for å snakke med dem om. For det var der Lillian begynte å se seg om og tenke seg om for noen år siden.

– Jeg gikk rundt her og så på den bratte, smale trappa ned til inngangsdøra. Badet som er for lite hvis en av oss skulle havne i rullestol. Så begynte vi å snakke med de vennene vi har på Borkenes som også er pensjonister, og det viste seg at vi var mange som delte de tankene, forteller Lillian.

Hun beskriver det som en gradvis erkjennelse av at det måtte skje noe.

– Jeg har sittet i eldrerådet og vet mye om hvordan man kan klare seg i ulike omgivelser. Vi har vært heldige, men nå må vi være i forkant så ungene slipper å være passere. Vi vil klare oss selv, sier hun.

En annen grunn til at ekteparet Hessen ønsker å endre bosted, er at de vet hvor godt eneboligen deres fungerer for en barnefamilie.

– Vi ønsker å gi plass her til nye generasjoner som kan styrke Kvæfjord.

Tidlig i 2018 bestemte Lillian, Asbjørn og en gruppe andre eldre kvæfjerdinger seg for å bygge sine egne boliger. De fant en tomt og begynte å legge planer for et leilighetsbygg med tilpassede boliger. Nærmere sentrum i bygda og med enkel adkomst til gangveien inn dit.

Byggeprosjektet er forsinket på grunn av pandemien og de stigende byggeprisene, men de er fortsatt optimister. Alternativet er nemlig uaktuelt for ekteparet Hessen. Å flytte til en tilpasset bolig i Harstad er ikke noe godt alternativ. Det er i Kvæfjord de hører til, og her vil de bidra i lokalsamfunnet.

Så ofte som mulig går ekteparet Asbjørn og Lillian Hessen turen inn til Borkenes sentrum for å treffe venner og kjente på Pensjonisten, den nyoppussete cafeen til pensjonistforeningen.

Begge har vært aktive i politikken, såpass at de har hatt hvert sitt ordførerverv som representanter for Venstre. De er fortsatt med i både politikk og frivillighet. Det vil de gjerne fortsette med så lenge de bare kan. Nettopp frivillighet er sentralt i Kvæfjord-kabalen.

- Nå vet institusjonene, kommunen og de frivillige rett og slett for lite om hverandre, sier Elisabeth Cecilie Bergland Bartholsen, sosionom og leder av VAF.

Elisabeth Cecilie Bergland Bartholsen er sosionom og dypt involvert i arbeidet med å møte de målene kommunen har i Leve hele livet. Hun leder avdelingen VAF, et dagsenter som rommer velferds-, aktivitets- og fritidstilbudet i Kvæfjord kommune.

En viktig brikke i Leve hele livet-satsingen involverer Elisabeth og kollegaen hennes, Monica Sannes Melå. De går på en halvårlig etterutdanning som frivilligkoordinatorer ved Verdighetssenteret i Bergen.

Målet er å øke graden av frivillighet.

– Vi trenger å finne ut hva som skjer, hvor det skjer og om det går an å koordinere tilbud og etterspørsel bedre, forklarer Elisabeth.

Studentene skal utvikle og gjennomføre et konkret tiltak i hjemkommunen sin. Elisabeths prosjekt skal avdekke hva brukere og ansatte i eldreomsorgen trenger fra frivillig sektor og hva de frivillige allerede tilbyr.

Trenger kunnskap og samarbeid

Et av tiltakene kan for eksempel organiseres som en fadderordning, forklarer Elisabeth.

En frivillig organisasjon skal kunne dedikere seg til en institusjon, være en slags frivillig fadder.

– På den måten kan vi finjustere og kvalitetssikre samarbeidet. Nå vet institusjonene, kommunen og de frivillige rett og slett for lite om hverandre, sier sosionomen.

Monica, som Elisabeth tar etterutdanning sammen med, skal organisere et ukentlig måltid på sykehjemmet i samarbeid med frivillige og den videregående skolen i Borkenes. Kommunen har erfart at det er et stort behov for glede rundt mat og måltider blant de eldre. Middagen skal være åpen for hjemmeboende eldre også.

På Borkenes, et steinkast fra rådhuset, ligger samfunnshuset Fram. Det er dit Elisabeth skal etter å ha pratet om frivillighet i omsorgssektoren med KS. I det store, gamle huset pynter hun storsalen for juleballet. Dit har de invitert mange titalls brukere med psykisk funksjonsnedsettelse i alle aldre og de personlige assistentene og ansatte. Det ryktes at nissen kommer.

Hva så med Anna? Lederen av Ungdomsrådet trives på den videregående skolen hun går på i Harstad, og er fornøyd med hybeltilværelsen. Dårlig kollektivforbindelse til hjemstedet Vik i Kvæfjord kommune, gjør at hun ikke kan bo hjemme.

Planlegger hun å flytte tilbake til Kvæfjord?

– Jeg ser ganske lyst på en framtid som voksen i Kvæfjord, sier Anna.

Målet hennes er å flytte tilbake og jobbe i helse- og omsorgstjenesten i hjemkommunen.

– Dette er gode nyheter, sier Mona.

Sommeren 2023 skal Anna til og med i gang med vernepleierstudier.

– Da må du søke sommerjobb, foreslår helse- og omsorgssjefen.

– Ja, kanskje det. Det var bra du fortalte om den stipendordningen for unge deltidsansatte, for den hadde jeg ikke hørt om, svarer Anna med et smil.

Leve hele livet er en viktig satsing for å møte demografiutfordringene. Denne artikkelen er første del av en serie. Om to uker går turen til Sandnes, der vi skal høre mer om hvordan innbyggerne kan planlegge egen alderdom.

Alle foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Formidlet med DigiStory