Herfra påvirkes norske kommuner hver dag

Norsk kommunesektor må følge med på arbeidet i EU. EØS-avtalen er Norges største avtale med EU, men Norge har faktisk over 70 forskjellige avtaler med EU. Kommuner og fylkeskommuner arbeider med dette hver dag, blant annet for å påvirke og benytte seg av samarbeid på tvers av landegrenser.

For å finne ut mer om hvordan dette fungerer i praksis, har vi spurt flere som jobber med Europapolitikk på vegne av norske kommuner og fylkeskommuner fire spørsmål:

1. Hvorfor er det viktig at norske kommuner og fylkeskommuner er opptatt av EU og EØS-avtalen?

2. Hvordan mener du kommunesektoren bør jobbe for å påvirke EU, og hvilke saker er det spesielt viktig å løfte til et europeisk nivå?

3. På hvilken måte EU-politikk er relevant for din kommune/fylkeskommune, og hvordan jobber dere med dette?

4. Hva er ditt tips til andre norske kommuner som ønsker å få mer ut av samarbeid på tvers av landegrenser etc. i Europa?

Les mer om KS og Europapolitikk

Martin Daldorff Aandstad, stabsjefens kontor i Troms og Finnmark fylkeskommune

1. Det er viktig at norske kommuner og fylkeskommuner har fokus på EU og EØS fordi den moderne verden i økt grad byr på «Wicked Problems». Det vil si problemer der det ofte ikke er en klar beste løsning, men heller flere ikke ideelle løsninger. Løsninger som gjerne medfører nye problemer. Disse problemene har gjerne en skandinavisk, europeisk, vestlig eller tidvis global profil, men forsøkes løst lokalt. Eksempler kan være eldrebølgen eller lav rekruttering i perifere kommuner/fylkeskommuner/steder. Problemene kan som nevnt preges av lik karakter, til tross for at de oppstår ulike steder.
Ved å samhandle og erfaringsutvekslinger på tvers av landegrenser kan en iverksette utprøvde løsninger tidligere, så vel som forberede seg på nye, kjente utfordringer som oppstår som følge av løsningene. I tillegg er det tenkelig at noen problemer kjennetegnes av andre faktorer enn landegrenser. Et så langstrakt land som Norge krever ulike løsninger når det gjelder både geografiske forhold og demografiske forhold. Det kan derfor i noen tilfeller være mer hensiktsmessig med interregionale samarbeid på tvers av landegrenser i for eksempel arktisk heller enn, eller i tillegg til, samarbeid med andre norske regioner.

2. Kommunesektoren bør preges av samarbeid i saker der det er regionale behov. Dersom vi kan skape en felles stemme, både internt i regionen, men også interregionalt og, i alle fall til dels, internasjonalt er sjansen for å bli hørt større. Kommunesektoren bør derfor samarbeide med hverandre og med regionale utviklingsaktører, som fylkeskommunen, om å løfte aktuelle saker til europeisk nivå. Personlig mener jeg at det er mange viktige saker det bør jobbes med, både lokalt, regionalt og europeisk som f. eks rekruttering og kompetanse i tillegg til innovasjon, nytenkning og utdanning. Den mest prekære saken som bør løftes til europeisk nivå er likevel, i mine øyne, klima- og miljøsaken.
De arktiske klimatiske forholdene som ligger til grunn for en stor biodiversitet og et helt unikt økosystem i Arktis er under press. Dersom ikke noe gjøres nå vil det oppstå drastiske klimaendringer som vil påvirke levevilkårene til alt som bor og lever i Arktis, herunder planter, dyr, fisk og mennesker. Det må tas grep for omstilling, ikke bare for individet, men også selskaper og andre organisasjoner må stilles til ansvar dersom de ikke klarer å omstille seg til en grønnere produksjon. Her spiller EU en viktig rolle ettersom Troms og Finnmark, eller Norge for den saks skyld, ikke kan redde klimaet alene.

3.EU- politikk påvirker oss. Dette gjelder flere punkter, alt fra utviklingsmidler til lovverk til avgiftssatser. EU påvirker nok norske kommuner og fylkeskommuner på flere vis enn vi egentlig er klar over. For å arbeide med dette må vi først vite hva det skal arbeides med, det er derfor regelmessig anledning for ansatte i fylkeskommunen å utdanne seg selv innenfor EU og EØS.
Internasjonal avdeling har god kunnskap og arbeider aktivt på tvers av landegrenser gjennom en rekke prosjekt og utviklingsfond. Øvrig organisasjon har særs god kunnskap innenfor de områder som påvirker den daglige driften i fylkeskommunen.

4.Samarbeid er viktig for å bli hørt i Europa. Selv Norges største byer og regioner er små og perifere demografisk i forhold til europeiske storbyer. Det anbefales derfor at en søker rådgivning og samarbeid regionalt, som gjennom fylkeskommunen, slik at en får en løftet saken på regionalt plan og utnyttet hverandres nettverk for maksimal sjanse til å finne den riktige samarbeidspartneren på tvers av landegrenser.
Regionale eksempler på suksess i samarbeid over landegrenser er å finne iblant annet grensetjenesten i Storfjord kommune, hvor kommunen i samarbeid med fylkeskommunen og Troms Holding AS har dedikert ressurser til å skape samarbeid og spre informasjon til ulike organisasjoner på Nordkalotten. Det er flere andre gode eksempler på samarbeid i Troms og Finnmark, hvor Arktis ofte samarbeider tett for å løse aktuelle arktiske problemstillinger.

Malin Henden, europakoordinator ved Stavangerregionens Europakontor

1.EØS-avtalen setter grenser for nasjonal og regional politikk som strider imot det indre markedets prinsipper om fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital. EØS-avtalen er Norges største avtale med EU, men det mange ikke vet er at Norge faktisk har over 70 avtaler med EU. Dette blir sentrale kommunale oppgaver som anskaffelser, bygg, vann, avløp, renovasjon og transport påvirket av. Derfor er det viktig at både det politiske og administrative nivået i norske kommuner kjenner til EU-systemet.

Men EU innebærer mer enn at Norge må innføre regelverk; EU og internasjonalt samarbeid er også et virkemiddel for bærekraftig samfunnsutvikling og innovasjon! Med økende grad av grenseoverskridende samfunnsutfordringer er EU en demokratisk arena for samarbeid innen tema som klima, miljø, transport og kultur.

2. Fordi vi står utenfor EU, har norske aktører begrensede muligheter til å påvirke. Dette betyr ikke at det er umulig, og vi kan medvirke innrettingen til nye regler og tiltak tidlig i prosessen. Det ligger gode muligheter i å være med i nettverk og politiske organisasjoner der man går sammen om å gi høringsinnspill til Europakommisjonen. I Brussel ser vi også nytten av å samarbeide med andre nordiske partnere, som har tilgang til informasjon og kanaler for medvirkning. Det er ingen hemmelighet at det høye tempoet og omfanget av nye regler som nå utarbeides gjør dette arbeidet krevende.

Jeg vil tro det er store regionale forskjeller i hvilke saker som er viktig for Kommune-Norge å løfte til et europeisk nivå. Ofte snakkes det om Norge som ett, men Norge består av nokså ulike regioner, med ulike næringspolitiske interesser, forutsettinger og demografi. Derfor synes vi det er nyttig å ha regionale kontor, som løfter sine medlemmers interesser.

3. Fra kommunal sektor representerer vi på Stavangerregionens Europakontor 17 kommuner samt Rogaland fylkeskommune. Over tid har regionen vår valgt å delta aktivt i internasjonalt samarbeid ved å være med i internasjonale nettverk og samarbeidsprosjekter.

Deltakelse i EU-prosjekter gir finansiell støtte og tilgang til ressurser som ellers ikke ville vært tilgjengelige. Et godt eksempel er Rogaland fylkeskommunes deltakelse i TrAM-prosjektet. Nær 120 millioner kroner fra EUs forskings- og innovasjonsprogram Horisont2020, samt muligheten til å samarbeide med europeiske teknologimiljøer resulterte i "Medstraum", verdens første helelektriske hurtigbåt. Deltakelsen i prosjektet har gitt Rogalendinger et bedre kollektivtilbud, i tillegg til å være starten på et grønt maritimt industrieventyr.

4. Regionskontorene er en døråpner for kommuner og fylkeskommuner som søker kunnskap og muligheter i Europa. Ta kontakt med dine folk i Brussel – så hjelper de deg på veien!

Les mer om KS' kontor i Brussel

Odd Stangeland, ordfører i Eigersund

1.Norske kommuner styres og formes etter avtaler og regelverk som kommer fra EU via EØS. Å ha god kunnskap om prosessene og systemet er helt avgjørende for å kunne være tett og tidlig på. EØS-avtalen har et spennende handlingsrom som også er interessant for norske kommuner. Prosjekter og prosesser over landegrensene kan gi stor merverdi. Vi har de samme mulighetene og utfordringene. Europa er vår viktigste handelspartner, og flyt av arbeidskraft er helt avgjørende for norsk verdiskaping.

2. Norske kommuner bør jobbe gjennom Europakontorene til KS og regionene. Oppgaven blir for stor for de fleste norske kommuner hver for seg, men med egne kontorer som tar pulsen i Brussel og Europa blir det mulig å koble seg tett på også for små norske kommuner. Saker som beredskap, sikkerhet, arbeidskraft, marked, klima, miljø er eksempler som vi på tvers av landegrensene må søke å løse sammen. Norge er et lite land med en åpen økonomi, og vi må derfor basere mye av vår politikkutforming sammen med andre. Europa er vår nærmeste samarbeidspartner, og eksemplene er mange der Norge har vært helt avhengige av Europa. Sist så vi dette under pandemien for å få tilgang på vaksiner, og å utforme et felles regelverk som gjorde at flyten av varer, tjenester og folk ga oss muligheten til å komme oss så raskt som mulig gjennom pandemien. Og ikke minst i perioden når samfunnet skulle åpnes opp igjen. Vårt tett samarbeid med Europa utgjorde en stor forskjell for folk, samfunn og bedrifter.

3. EU-politikk styrer oss, og det å vite om prosesser tidlig gir oss mulighet til å finne gode løsninger. Eksempelvis endringer i behandling av avfall- og avløpshåndtering. Særlig er kanskje finansieringsordningene for forskning, utvikling og samarbeid nyttige for norske kommuner. Sammen med andre kan små og store kommuner søke løsninger sammen med andre. Eigersund kommune er eksempelvis med på EU-finansierte prosjekter med å gjøre en øy selvforsynt med fornybar kraft, sirkulære produksjoner fra avfall og havnelogistikk. Dette er prosjekter som Eigersund kommune ikke hadde hatt anledning til å gjennomføre alene.

4. Det første norske kommuner bør gjøre er å få god kunnskap administrativt og politisk om hva EU og EØS er (og ikke er). Det er helt avgjørende å selv ta ansvar for å koble seg på om en ønsker å påvirke eller delta. Europakontorene er et meget nyttig verktøy, og er en god og lett tilgjengelig inngangsport til et stort system og byråkrati. Aktiv deltakelse rundt Europakontorene fra norske kommuner er nok den enkleste og beste tilnærmingen til EU og EØS.

Anna Skott, kommunikasjonsrådgiver ved North Norway European Office i Brussel

1. Det er mye som foregår i EU som påvirker oss i Norge. EU og norske kommuner kommer i berøring gjennom EØS avtalen- rettslig (iverksetting av regelverk vedtatt av EU og gjennomført i norsk rett gjennom EØS-avtalen) politisk. I tillegg skaper det muligheter for norske kommuner og fylkeskommuner gjennom programdeltagelse (deltakelse i programaktiviteter og finansieringsmuligheter som, Erasmus +, Horisont Europa. I tillegg har vi Interreg og EØS-midlene som gir mange muligheter for grensekryssende samarbeid). Det er 12 EU-programmer som Norge kan være med i som kan bidra til kommunal og regional utvikling.

2. Det er viktig å følge med på hva som foregår i EU både når det gjelder politikk og lov-/regelutforming, og for fremtidige samarbeidsmuligheter. Det er gode muligheter for norske aktører til å påvirke den lov- og regelutformingen, som vil påvirke også oss. Det er flere norske regionskontorer man kan kontakte i Brussel hvis man ønsker å vite mer og KS har et eget Brusselkontor. KS sitt Brusselkontor formidler aktuell EU/EØS-informasjon til KS, kommuner og fylkeskommuner, og bidrar til at norske erfaringer og interesser kanaliseres inn i det europeiske samarbeidet. Dette er en måte kommunesektoren burde jobbe for å påvirke EU. Det er for eksempel mye spennende som skjer i EU Green Deal og fit for 55 både i EU og i Norge også satsingen på digitalisering, forskning og utvikling. Andre saker som er viktig å løfte til et europeisk nivå- er rekruttering av arbeidskraft og fokus på unge.

3. EUs Arktis-politikk og regionalpolitikk er Nord-Norges europakontors viktigste arbeidsfelt, fordi denne politikken er direkte knyttet til den regionale utviklingen i nord – på alle de politikk-/fagområdene vi jobber med.

Både våre eiere, partnere, næringslivet i landsdelen, samt ulike organisasjoner og nasjonale politiske miljøer og myndigheter har stor interesse for det arbeidet vi gjør, og resultatene av dette.

Spesielt innen Arktis-politikken jobber vi tett sammen med Northern Sparsely Populated Areas (NSPA). Det jobbes kontinuerlig opp mot Europakommisjonen og Europaparlamentet for å spre kunnskap om våre regioner, hvilke verdier våre regioner kan bidra med og hva konsekvensene av et en for sterkt fokus på vern og sikkerhetspolitikk vil ha for samfunnslivet i nord. Kontoret arrangerer, holder foredrag og innlegg- og deltar i mange seminarer, konferanser og møter på dette feltet.

Den siste oppdaterte arktispolitikken fra EU kom i oktober 2021, der vi har vært sterkt delaktig i utviklingen av denne. Vi har involvert oss gjennom møter, høringsinnspill og engasjering av miljøer i den nordlige landsdelen for å dra EU mest mulig i retningen som gagner Nord-Norge best mulig.

4.Ta kontakt med regionskontorer og samarbeidspartnere.

Se og hør KS-ansatte fortelle og vise rundt på kontoret i Brussel

Formidlet med DigiStory