Nytt prosjekt setter barna først

- Vi er opptatt av å gi barn og unge best mulig utgangspunkt for å mestre hverdagen og voksenlivet, sier kommunedirektør i Gausdal, Rannveig Mogren.

Gode samarbeidspartnere er derfor en nøkkel. Prosjektet Barna først! kan bidra til å styrke tverrfaglig arbeid i Gausdal. Nå er de en av tre kommuner som tar sats for å styrke det helhetlige arbeidet med barn og unge.

Selv om de nordiske landene er kjent globalt for sine velferdsstater, øker de sosiale ulikhetene. Antall barn og unge som faller utenfor skole og fritidsaktiviteter i Norge er høyt. Samtidig øker henvendelser til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Nå vil Kavlifondet og Centre for Evidence and Implementation (CEI) sette barna først, og fornye og forbedre innsatsen i tre lokalsamfunn.

Det står ikke på tilgangen på tjenester, men behovet for prioritering og systematisering av arbeidet. Dette er både BUP-leder på Bryne, Jarle Klippen og direktør i CEI, Arild Bjørndal enige om.

Et syn som også deles hos deltakerkommunen Gausdal, hvor de har som hovedmålsetning å ruste barna for å håndtere livets opp- og nedturer.

- I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende. Det er derfor viktig at barn og unge opplever glede, mestring og utvikler en positiv selvfølelse og lærer hvordan de kan takle både negative og positive hendelser i hverdagen, sier Rannveig Mogren.

Les mer om CEI her

Barna først! er et prosjekt drevet av den ideelle og globale organisasjonen CEI. Deres visjon er å forbedre lokalsamfunnets innsats på en systematisk og langsiktig måte. Barna først! tar utgangspunkt i barnas behov og hele lokalsamfunnet som ressurs. Kommunene står sentralt, men frivilligheten og det lokale næringslivet er også viktige aktører. Den lokale innsatsen rundt barn skal kartlegges, analyseres og sammenholdes.

Arbeidet er forankret i nasjonal og global forskning. Dette danner grunnlaget for å prioritere nyttige måter å jobbe med barn på. Intensjonen er å bedre barns oppvekst.

- En god barndom er det beste grunnlaget for et godt liv. Det er mye viktigere enn antall joggeturer og normalvekt, sier Bjørndal om noe av bakgrunnen for prosjektet.

Tanken baserer seg på at ingen tjeneste eller tiltak kan reparere en vanskelig barndom. Fremfor å sende barn unødig inn i spesialisthelsetjenesten, vil prosjektet sette barna først. Dette gjennom å gi lokalsamfunnet redskaper for å oppdage og håndtere utfordringer tidligere.

I samarbeid med ulike aktører i lokalsamfunnet, vil CEI bistå kommunene med systematisering og evaluering av innsatsen rundt barna lokalt. Samarbeidet er for øyeblikket ettårig, men CEI håper på videre finansiering slik at flere kommuner kan slutte seg til prosjektet.

"Det er vesentlig å løfte frem kommunen og lokalsamfunnenes viktige rolle. Det er ingen som bor i spesialist-tjenestene våre. Det er i lokalsamfunnet ungene bor, det er der de formes og det er der det kan bli bedre".

- CEI-professor Arild Bjørndal

Ønsker å forbedre barns oppvekst

- Kommunene vi samarbeider med var interessert i blikket utenfra, sier Bjørndal.

Samarbeidskommunene hittil er Hå, Gjesdal og Gausdal. Systematikk og langsiktighet står sentralt i arbeidet, samtidig som tilpasning av lokale strukturer tas hensyn til. For at prosjektet skal lykkes, er det avgjørende å kartlegge situasjonen og behovet i de forskjellige kommunene. Samarbeid er et nøkkelord for dette, og for CEI-direktøren har møtene med kommunene vært positive.

- Det å reise og treffe disse dedikerte og dyktige folkene er med på å styrke samarbeidet. Det er utrolig inspirerende å komme ut og observere hva kommunene får til, og hvor interessert de er til å gjøre det bedre, sier Bjørndal.

I Gausdal er arbeid rettet mot å styrke barn og unge allerede en prioritering. Selv om arbeidet er målrettet, erkjenner kommunedirektør Mogren behovet for systematisering og forbedring.

- Vi har en tid nå jobbet seriøst med innovasjonsstrategi, innovasjonskultur og innovasjonsledelse, og er klare til å prøve ut nye ting og bryte mønster. Vi har noen ideer på blokka, og satser på at Barna først-prosjektet kan gi oss mer kraft i videreutviklingen av disse, sier hun.

Etterlyser systematikk

Jarle Klippen, leder i BUP Bryne, sitter med en drøm om at Barna først! skal gi en tredjedels nedgang i henvendelser. Etter pandemien har det vært en økning hos BUP, også i form av alvorlighetsgrad.

- Nå er tallene for høye, og vi har gjennom mange år hatt et jevnt trykk. Det er unødvendig mange henvendelser, hvor det også oppleves lite grunnlag. Dette gjør at de som faktisk trenger denne hjelpen ikke blir oppdaget tidlig nok, sier Klippen.

Sammen med drømmen om nedgang i henvisninger, setter Klippen søkelys på å oppdage barnas behov, og støtte opp under foreldrene og familiesituasjonen tidligere. Fritidsaktiviteter, frivillighet og andre aktiviteter lokalt er også viktige for å fremme livsglede, mening og mestring.

Klippen mener at en tredjedel av ressursene i BUP heller burde blitt brukt på å forebygge lokalt. Han har stor tro på at prosjektet skal fungere, fordi det er på barna, familienes og lokalsamfunnenes premisser. Samarbeid mellom aktører er en hovednøkkel for å snu "utenforskapstrenden".

Prosjektet har som ambisjon å styrke foreldrerollen, barnet og systemet rundt dem. Foreldrerollen er krevende, og man skal ikke være engstelige for å be om hjelp. Men ofte venter man til problemet er for stort, eller håper at spesialisthelsetjenesten kan rette opp i en trygg og god oppvekst.

Reparasjon er dyrere og mindre effektivt enn tidlig innsats. I dag er det likevel blitt slik at flere tyr til legehjelp istedenfor å gå til roten av problemet. Noen er redd for å ha det vanskelig, og søker etter profesjonell hjelp raskere.

- Det er samfunnsøkonomisk svært dyrt å holde på slik. Tiden brukes galt, og vi får ikke hjulpet like mange av dem som trenger det mest, sier Jarle Klippen.

Han tror Barna først! kan bidra til å styrke lokalsamfunnene ved å fremme tidlig innsats.

Inger Elise - daglig leder Kavlifondet — Foto: Anne Elisabeth Næss/Kavlifondet

Prosjektet finansieres i 2023 av Kavlifondet. Daglig leder, Inger Elise Iversen, har tro på at prosjektet skal bidra til å styrke tilbudene for barn og unge i kommunene.

Dersom det går etter planen, vil dette være med på å gjøre Norge til et enda bedre land å vokse opp i. Hun håper Barna først! sammen med de tre deltakerkommunene kan utvikle eksempler på gode løsninger som kan skaleres og spres til flere kommuner på sikt.

- Med denne tildelingen støtter vi et prosjekt hvor målet er å skape positiv endring og forbedring på systemnivå. Tildelingen er et ledd i vårt arbeid for å bidra til å sikre en god hverdag for barn og unge der de bor, sier Iversen.

Kavlifondet eier og deler ut overskuddet fra Kavlikonsernet til gode formål. Stiftelsen støtter i dag tiltak som styrker barn og unges psykiske helse.

I likhet med CEI-professor Arild Bjørndal og Jarle Klippen (BUP), ser også Inger Elise Iversen behovet for en endring i arbeidet med barn og unge. Resultatene fra prosjektet skal forskes på, og målet er å knekke koden på hvordan man kan arbeide bedre sammen for de barna som trenger det.

Les mer om Kavlifondet her

Barna først! skal forbedre, fornye og forsterke laget rundt barna

Foto: Haagen Lunde/Gausdal kommune

Foto: Tord Paulsen/Hå kommune

Foto: CEI Nordic

Les mer om CEI her

Formidlet med DigiStory