Leonard og hans samiske røtter

På samisk skole i Oslo læres det opp en ny generasjon med samiske røtter i kultur og språk. En av dem er Leonard (12).

Leonard kommer med taxi til Nedre Bekkelaget skole tidlig om morgenen. Her har Oslo samiske skole en egen fløy. Han har samisk mor og er en av mange barn som har lovfestet rett til samisk opplæring.

- Samisk er andrespråket mitt, så jeg kan det helt passe greit. Jeg bruker det av og til hjemme, men ikke så ofte, sier han.

De timene i uka han er på den samiske skolen gjør han forskjellige oppgaver. De skriver på samisk, og oversetter til norsk. All undervisning starter med en velkommen-joik. Faget gir innsikt i samiske uttrykksformer og fortellertradisjoner, litteratur, joik og sang.

Leonard syns det er bra at han får opplæring i samisk.

- Det er fint å få være med på noe som ikke alle får være med på i Norge. Samisk språk og kultur er en viktig del av livet mitt, siden det er en del av identiteten min, sier han.

Før Leonard begynte på skolen gikk han i den samiske barnehagen Cizáš på Tøyen i Oslo.

Leonard blir tatt imot av lærer og kulturformidler Mari Helander. Inngangspartiet er smykket med samisk kunst. Veggmaleriet av Britta Marakatt-Labba tar for seg tradisjonell undervisning av samiske barn. Bildet er mettet med symbolikk og historie med samiske gudinner, stjernehimmelen, greneveven, lavvuens/hjemmets indre liv og bjørkens evne til å beskytte alt levende.

På skolen får rundt 50 elever undervisning i samisk hver uke. Skolen tilbyr opplæring i nordsamisk som første og andrespråk for elever i grunnskolen og den videregående skole. Elevene får trinntilpasset samiskundervisning.

I fjor høst flyttet den samiske avdelingen i Oslo fra Kampen skole og inn i nye lokaler på Nedre Bekkelaget skole. Da endret også samisk avdeling navn til Oslo samiske skole. Alle dørene i fløyen er skiltet med samiske ord på alle tre samiske språk.

Inne på mat- og helserommet er elevene i full sving med å lage biđos – samefolkets tradisjonelle festmat med reinsdyrkjøtt, poteter og gulrot.

Lærer og kulturformidler ved skolen, Mari Helander, understreker at hun har en utrolig viktig oppgave.

- Ja, jeg mener det er Oslos viktigste jobb, sier hun med et bredt smil.

Hun gleder seg hver dag til å gå på jobb.

- Det er en meningsfylt samfunnsoppgave, sier hun.

Helander vokste opp i Tana i Øst-Finnmark og gikk selv på Sirma samisk skole.

- Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg fikk lære samisk hjemme. Jeg sender en varm tanke til mine foreldre, som så viktigheten av å lære bort samisk til barna sine. Det har gitt meg en trygg identitetsforankring. Det var absolutt ikke en selvfølge. Fornorskingen har brennmerket mange familier, så jeg kan godt forstå at mange har valgt samisk vekk, sier hun.

Hun har jobbet 15 år som leder i den samiske barnehagen Cizàš i Oslo før hun begynte å undervise på den samiske skolen. I tillegg til å være lærer jobber hun i en nyopprettet stilling, der hun besøker skoler i hele Oslo.

- Jeg møter ofte norske lærere som føler at de kommer til kort når det gjelder samisk kunnskapsformidling. De ønsker økt kunnskap, som de kan formidle gjennom hele året. Vi er her for å hjelpe dem med dette, sier Helander.

Norske skoler og lærerutdanninger er forpliktet til å inkludere samiske perspektiver og urfolksperspektiver i undervisningen. Dette gjelder uansett hvor skolene ligger i Norge eller hva slags tilknytning den har til samisk historie, språk og kultur.

Oslo Samiske skole har startet med utadrettet virksomhet for å bistå lærere i Oslo med kunnskap om samer. Læreplanverket for Kunnskapsløftet, LK 20, har mange læremål som angår samiske forhold.

Mari Helander har jobbet i en årrekke med samisk kulturformidling både nasjonalt og internasjonalt. Helander og søsteren Anne-Lise Johnsen Swart har vært med på å starte kulturformidlingsforetaket Sami Goldsource og er eiere av foretaket.

Sammen med søsteren har Mari blant annet holdt en mini-samisk konsert og blitt intervjuet av et TV-selskap i Sahara-ørkenen. De to har også fremmet samiske perspektiver ved ærverdige Sorbonne universitet i Paris.

Ingen vet sikkert hvor mange samer som bor i Norge eller hvor mange som snakker samisk. Det finnes ingen offentlig registrering. I Oslo er i underkant av 1000 personer registrert i det samiske manntallet.

- Flere og flere samer blir født i byen og utenfor de samiske kjerneområdene. Det gjør at vi må diskutere og forstå samiske identiteter på nye og kreative måter, sier Mari Helander.

Hun mener at det å jobbe på en samisk skole i en storby er mer enn "skole", det er samfunnsbygging.

- Noen av elevene snakker bare samisk når de er på den samiske skolen. Det varmer hjertet å høre elevene snakke språket, sier Helander.

- Derfor er timene elevene har her på skolen nesten hellige, og av stor betydning. Opplæringen skal jo gi et godt grunnlag for å forstå seg selv, andre og verden, og for å gjøre gode valg i livet. Et stødig kompass å navigere etter. Det jeg selv fikk i gave, ønsker jeg så gjerne at elevene også skal få, sier hun.

Hun brenner for samiske barns identitet og oppvekst i en storbykontekst.

- Å gi disse barna noen verktøy og kunnskap for å stå støtt i seg selv, er så utrolig viktig, sier Helander.

Maten er spist, og bøkene lest for denne gang. Mari vinker til Leonard, som skal ta taxi tilbake til hjemskolen sin på Grünerløkka.

- På gjensyn, sees snart igjen. Mana dearvan ja oaidnalit fas fargga.

Fakta om samiske språk

De samiske språkene er en del av språkgruppene som hører til den uralske språkfamilien.
Samiske språk snakkes i Norge, Sverige, Finland og Russland.
Det er tre offisielle samiske språk i Norge: nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.
Nordsamisk er offisielt språk i kommunene Karasjok, Kautokeino, Tana, Porsanger og Kåfjord.
Ifølge UNESCO er nordsamisk regnet som et truet språk, mens lulesamisk og sørsamisk er regnet som alvorlig truede språk.
I underkant av 30.000 personer snakker samisk i Norge.
Alle samiske elever på grunn- og videregående skole har rett til opplæring i samisk, uansett hvor i landet de bor.
Hvert år er det i overkant av 800 barn i grunnskolen som får all undervisning på samisk.

Silje Karine Muotka, Sametingets president

Hva syns dere om jobben de gjør på Oslo samiske skolen når det gjelder formidling av samisk kultur og språk?

-Vi er veldig glade for arbeidet som gjøres av Oslo Samiske skole og ser frem til å følge utviklingen videre. Det er viktig at kommuner prioriterer å arbeide med god kvalitet på samiskopplæring. Det at man etablerer en egen samisk skole bidrar både til et sterkere språkmiljø for elevene, men det bidrar også til et bedre fagmiljø for lærerne. Et godt fagmiljø for lærerne vil bidra til økt stabilitet blant de ansatte, som igjen vil bety bedre læringsmiljø for elevene.

Hva kan andre kommuner utenfor det samiske språkforvaltningsområde gjøre for å fremme samisk språk og kultur?

-Alle kommuner kan ta ansvar for å etablere gode samiskspråklige tilbud til befolkningen uavhengig av om de er med i forvaltningsområdet for samiske språk eller ikke. Kommuner kan også satse på kompetanseheving i samisk språk og kultur for alle ansatte. Mer kompetente ansatte vil bety bedre tjenester for befolkningen.

Sunniva Holmås Eidsvoll, byråd for oppvekst og kunnskap

Hvordan jobber Oslo kommune for å bevare samisk språk og tradisjoner?

Det er utrolig viktig at Oslo legger godt til rette for at de samene som bor i kommunen kan bevare og utvikle sitt språk og sin kultur, og dette er noe vi jobber aktivt med. I 2016 undertegnet vi en samarbeidserklæring med Sametinget. Ett av punktene i erklæringen er det samiske opplæringstilbudet i skolen, og vi har i tett samarbeid med de samiske miljøene utviklet en strategi for videreutvikling av samisk opplæring i osloskolen.

Hvordan følger Oslo kommune opp samiske barns rett til samisk undervisning?

Språkopplæringen er styrket ved at elevene får opplæring i grupper innenfor ordinær skolehverdag, og ved at elevene lærer språk parallelt med at de lærer om samisk tradisjon og kultur.

Oslo kommune har også gjort flere grep for å øke den generelle kunnskapen om det samiske i osloskolen. I år har alle skolene i Oslo fått litteratur som støtter opp om undervisningen i samisk tematikk, og nærmere 90 skoler har fått det samiske flagget. I tillegg har omkring 1000 elever denne høsten fått en hel undervisningsdag med samisk språk- og kulturinnhold ved Oslo samiske skole (OSS) i regi av Den kulturelle skolesekken.

Formidlet med DigiStory